Sommarbileter med komplikasjonar.
Eit knippe bileter frå "sommaren" so langt. Og med ny layout for anledninga, så har eg ikkje heilt fått satt meg inn i innstillingane enda.
Sommaren kjem og går her. Alle snakka om veiret. På båten oppover mot Måløy i går diskuterte vi veiret med tre forskjellige personar, opp og ned i mente. Greit nok det. For det er tydlegvis det folk bryr seg om.
Men skulle vi vere så heldige at sola dukka fram, så okka og stønna folk over kor varmt det er. Er virkelig mennesker, eller kanskje spesiellt nordmenn så vanskelige å tilfredstille? Blir vi aldri nøgd i eit av verdas beste stadar å bu?
Eg berre spør.
Synast nesten folk blir ufordragelege etterkvart. Kva med å sende alle "okkara og stønnara" til eit land med svolt, krig og veir som spenne seg ifrå total uttørring til flom? Ok, eg skal ikkje påstå eg har vore betre i det siste eg heller. Men har i det minste gleda meg over sola når den har barmhjerta seg med nokre strålar til oss.
Eg synst du skal komme fram igjen sol. Og vi skal glede oss stort over deg.
2 kommentarer:
Hei Jeanette,
det har jeg også lurt på - hvorfor folk klager så mye. Senest i dag var det en middelaldrende, litt sur kvinne som hadde litt motgang og kommenterte at verden ikke var rettferdig. Jeg svarte at hvis hun bare tenkte seg litt om så ville hun nok komme til at hun var veldig glad for at verden ikke var rettferdig - for da ville hun hatt det langt, langt, langt verre... Hun ville for eksempel vært fattigere og hatt mindre mat og en bolig som er mye mindre enn den hun har i dag.
Litt oppsternasig av meg kanskje, men det føltes godt å si det likevel...
Mvh
Margrethe
Hei du!
Nei, veit du ka? Eg synst det va på sin plass at ho fekk litt tilsnakk. Kanskje ho vart litt snurt rett etter du hadde sagt det, men fårhåpentlegvis tenkte ho over saken og fann seg sjølv einig.
Lei av all klaginga!
Legg inn en kommentar