Pleie.
Dørstokk-mila var lang for å komme seg ut å gjere mi daglege springerunde i kveld. Men når eg endelig kom meg ut, fekk regn i ansiktet og vaska vekk tankane var det forfriskande for sjela.
Spring som oftast rundt Store Lungårdsvatnet, sidan der er grus og behagelig å springe. Der kan eg sjå ut på bølgene og 'sjønen', kjenne den friske lufta og føle at eg ikkje er midt i byn. Begyndt å bli kaldt og gufsent ute, so det var godt å komme seg heim i si gode lune stove igjen.
No har eg pakka meg godt inn i pledd etter å ha tatt ein lang varm dusj, krypt opp i sofaen, tent stearinlys og drikk eit glas raudvin-all by my self. Kvalitetstid for seg sjølv er gull.
2 kommentarer:
Hei!
E du aldri redd når du spring langs vatnet? Eg syns det ser litt skummelt ut i mørkna.
Eg burde absolutt ha tatt meg nokre joggeturar, det e jo en god måte å kome i form på
hallo du:)
Nei, e igrunn ikkje det. Men passa på å ikkje springe for seint heller. Men generellt so e det veldig mange folk som e ute i samme ærend. Ellers e det berre å joine om du vil:)
Legg inn en kommentar