fredag, oktober 15, 2010

Bestefar.
(skulle leggast inn i går)


I dag. fjortande oktober skulle vår kjære bestefar ha blitt 94 år. Kan ikkje hugse å ha skreve eit heilt innlegg om bestefar i Kjølsdalen før.Og skjønna ikkje heilt kvifor. Men no, bestefar, er det på tide at du endelig får det avsnittet du fortjena!


Bestefar, gode snille bestefar. Eg veit ikkje heilt kor eg skal starte. Bestefar var på så mange måta ein enkel og nøktern mann, som i alle sine levedagar jobba hardt på garden heime i Kjølsdalen. Allikevel var han ein kompleks mann, med stort engasjement! Spesiellt var engasjementet høgt heime i stova når Anne Enger Lahnstein og Gro Harlem Brundteland dukka opp på tv-skjermen.
For han var dei likestillte med Gud og djevelen.

"Nei-dronninga" represtenterte sjølvsagt Gud og "rævholet"- såkalla Gro Harlem Brundteland var djevelen i bestefar sine auge. Tv'en hadde vore knust opp til fleire gongar om ikkje bestemor hadde roa han ned med litt småkjefting ifrå kjøkenbordet. Utifrå det kan vel alle lese at det å bli medlem av EU ikkje var noko som stod høgast på bestefar si ønskeliste- for å seie det slik!

Bestefar var ein svært rettferdig mann. Ingen skulle forskjell behandlast. Ofte 'stakk' han til oss barnebarna ein hundrelapp i neven uten at bestemor såg det, etterfulgt av eit lurt blikk og ein "husj-ikkje-sei-det-til-bestemor"-finger framfor munnen. Bestemor var nemmelig litt irritert over at han ikkje brukte nokon pengar på seg sjølv, men gav vekk alt han hadde. Og det var bestefar i eit nøtteskal.

Sjølv om bestefar og eg hadde våre diskusjonar. Så var det rett og slett fordi vi var like sta begge to. Og eg skjønnar kor eg har den "flotte" eigenskapen ifrå. Sjølv om han kunne hisse seg veldig opp til tider, var det akkurat som han ikkje kunne hugse kvifor han hadde hissa seg opp ca. to minutt etterpå. Noko som kanskje var like greit, sidan ansiktsfargen kunne gå ifrå å vere kvit til signalraud på eit sekund. Men vi barnebarna hadde sjølvsagt stor respekt for vår kjære snille bestefar, for sjølv om han var godheita opp av dage, så var han sine avgjerdingar ikkje til å rokke ved. Noko vi tett og ofte fekk erfare i siloen når han ropte "heimover med grabben! HEIMOVER!!" Og vi ikkje heilt visste kor 'heimover' var (?)

Ei historie eg hugsa klarast om bestefar, var då han låg å kvilte middagskvila si på divanen på kjøkenet. Divanen og han stod saman i tjukt og tynt. Bestefar hadde det som fast rutine at han låg på ryggen med hendene falda i hop på magen, munnen open og dura i veg som eit lokomotiv. Det var rett før kveldsstellet i fjøsen og bestefar tok ein av kvilane sine på divanen. Eg satt rett ved sidan av som eit lys- med auger glødande av faenskap. Ikkje visste han det; då han var komen i sin djupaste søvn. Eg satt å strauk bestefar litt på kinnet, då eg såg bestemor sin leppestift ligge å slenge på kjøkenbordet. Då såg den 'blendavaska' djævelen sitt snitt i å finne på litt djævelskap med bestefaren sin.

Eg tok den raude leppestiften og smurte godt på- både rundt munnen og ellers litt andre plassa i andletet. Der det måtte passe liksom. Eg hugsa den barnslege gleda over at han ikkje vakna, og kunstverket mitt kunne utførast med stor presisjon!

Bestefar vakna omsider. Eg smilte kanskje litt meir enn kva som var normalt, men han tenkte ikkje noko over det, sidan eg i grunn var eit svært lukkeleg og humoristisk barn. Han tok på seg six-pencen, den blå sletne jakka og dei store brune støvlane meg kyramøk på, og tok fatt på dei tjue metera ned til fjøsen. Nede i fjøsen var sjølvsagt pappa i god gong med forbreidingane til melking av kyrene. Han lo høgt då bestefar kom inn på 'kontoret' og såg bestefar med raud leppestift over heile andletet...

"Trur kanskje du bør ta deg ein kikk i speilet"- sa pappa. Og bestefar gjekk til toalettet. " Nemmen, inn i heeeelvete!"- sa bestefar (som banna svært ofte, men ikkje meinte noko med det).
Sjølvsagt lo han godt etterpå, og kunne ikkje fatte korleis eg hadde fått til eit slikt "godt" arbeid på berre nokre minuttar. "Eg trudde no at du berre satt å strauk meg på kinnet eg!"- sa han. Og, jo, det var no i utgongspunktet det er hadde gjort.

Det er utallige av gode historier eg kan fortelle om bestefar. Og mange av dei elska han å fortelle oppatt og oppatt sjølv!

Bestefar, vi tenke på deg kvar dag og saknar deg stort! Du er med oss i alt vi gjer, og eg vil gjerne heve eit glas med 'vooooka' og sitronbrus for ditt gode og kjære minne!

2 kommentarer:

Mari sa...

ååå, så koselig:) kan tenke meg at han var ein flott mann!

Mari sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.